VESLESTUA

I denne rapporten har vi valgt å sette fokuset på barnas lek og garderoben som en daglig situasjon.

Lek

Balansen: Gutt 3 år finner seg en delt kubbe som ligger på bakken. Han klatrer opp, men ramler fort ned igjen. Prøver seg igjen… står litt, men faller ned, han gir seg ikke… endelig står han oppå med begge beina, godt fra hverandre, gynger fram og tilbake og roper ut: ``Se, jeg fant balansen!`` Her ser vi tydelig fagområdet kropp, bevegelse og helse ved at barnet fikk en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring, han videreutviklet sin kroppsbeherskelse ved å starte og stå ustødig på kubben for så å finne balansen.

Vegarbeid: Noen barn kommer løpende til en voksen og sier de må ha sånne grønne og røde lys som blinker og som gjør at vi kan kjøre. Den voksne tenker seg litt om og forstår raskt at dette dreier seg om vegarbeidet i Gauset, den voksne har også selv opplevd og måtte vente på grønt lys. Barna og den voksne går inn og barna tegner og forklarer, den voksne maler en grønn og en rød runding på en treplate. Det ble akseptert, men barna ønsket at lysene helst skulle blinke av seg selv en gang i timen. Den voksne forklarte at det ikke går, for da må vi ha strøm, men foreslår at et av barna kanskje kunne være vegvokter og trykke på rødt eller grønt, så kunne de selv bestemme når køen ble for lang. Ja, det kunne de bli enige om.          De testa lysskiltet bak haugen og vegarbeidet ble satt i gang, mens køen av biler og traktorer ble lengre og lengre… vegvokteren tok jobben på alvor og slapp kjøretøyene igjennom hver time.                                      Den voksene videreutvikler barnas lek her ved å tilføre leken det barna trenger for at leken skal fortsette å bli enda mer spennende for barna.

Skogsgalleri: Noen barn spør om de kan få tusj, vi har ikke sånt framme i Vesleskogen, de hadde så lyst til å tegne på plankebiter. Den voksne henta tusjer. Tre barn henta en lang planke fra barnehagen, og fikk den med seg ut i Vesleskogen. Et barn la den på sagbenken, men synes det blei litt vanskelig å skulle sage for den gynga så. Han spurte om en voksen kunne holde på planken så den lå stødig så han kunne sage. Etter hvert kom det flere barn til og holdt planken, og med det ene beinet planta solid på planken og med en rekke med hjelpere som holdt, datt den ene biten etter den andre ned på bakken.                                                                                                                   Trebitene blei tusja på og spikra opp rundt gapahuken til et flott bildegalleri.                                         Fagområdene natur, miljø og teknikk og kunst, kultur og kreativitet ser vi her ved at gutten erfarte hvordan teknikk kan brukes i leken og barna tok i bruk fantasien, sin kreative tenkning og skaperglede som til slutt endte i et kunstgalleri i gapahuken i Vesleskogen.

Eventyrfortelleren: To jenter sitter ved bålplassen ved tipiene, den ene av dem holder en bordbit som er tegnet på og ``leser``: ``Det var en gang..`` Eventyret blir både langt og spennende for tilhøreren.           Barna tenker vi her har et positivt forhold til tekst, det blir en kilde til samtale som blir en inspirasjon til fabulering og nyskaping som kommer under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst.

Bilturen: To 3 års gamle gutter leika ute i Vesleskogen. De kom ned og hentet voksen og ville ha voksen med på biltur. Voksen ble plassert i ``baksetet`` og han ene var sjåfør. Begge satte seg foran og han ene gira og styrte med ``rattet``, lagde ``vroom, vroom`` lyder. Etter en stund ble det bare putre lyder…``Oj sann, tomt for diesel`` sier han ene. Begge guttene reiste av garde for å hente drivstoff. Etter en stund kom de tilbake, fylte på diesel, og var strålende fornøyde når motoren startet igjen. Etter en liten kjøretur stoppet de opp, de skulle bare inn på Mercedes. Den voksne reiser seg opp for å bli med, men får beskjed om at den må vente i bilen.. ``Vi kommer snart tilbake.`` Det tok en lang stund, men så var det av gårde i bilen igjen…                                                                                                                                                            Fagområdet nærmiljø og samfunn kommer her til syne ved at barna bruker erfaringer fra hjem og omgangskrets i leken og den voksne møtte barna med nysgjerrighet og tillit ved at den ble med på ``bilturen`` sammen med barna.

Andre leketemaer vi ser mye av er mor- far- barn- lek, matlaging, lange telefonsamtaler, lek med ulike kjøretøy (traktorer- heisekran- racer biler- dumper- vegskraper), beitepussere- motor hjå- motorsag, for å nevne noe. Vi ser at barna tar i bruk selvopplevde opplevelser hjemmefra eller fra nærmiljøet og bruker det i leken. På bakgrunn av dette har vi laget motorsager og mobiltelefoner for å ta barnas interesser på alvor og barna får medvirke i sin egen hverdag.   

Garderobe

Ettersom vi er mange barn på avdelingen har vi gjort noen grep i forhold til garderoben. Dette for at barna skal få bedre plass til å kle på seg og for at vi voksne skal ha bedre tid til hver enkelt. Dette for å unngå konflikter, barna får bedre tid til å øve på å kle på seg selv og på denne måten oppnå mestringsfølelse med å klare det. På Veslestua har vi fokus på at barna skal prøve og etter hvert klare å kle på seg selv, vi oppfordrer dermed dere foreldre til å øve litt på dette hjemme for å være med på å forsterke og videreutvikle dette. Vi skal ta i bruk pleksiplata i garderoben, hvor vi hver dag vil henger opp bilder av klær etter hvilket vær det er ute.Ved å visualisere det i tillegg til å prate om det vil barna bli mer selvstendige ved at de kan gå bort å se hvilke bilder som henger der istedenfor at en voksen til stadighet må gjenta hva de skal ha på seg. Fagområdet kommunikasjon, språk og tekst kommer tydelig til syne når vi er i garderoben. Barnas begrepsforståelse blir utviklet ved at barna bruker språket sitt for å uttrykke seg i samvær med de andre barna og oss voksne. Barna planlegger sammen hva de skal leke når de kommer ut, de prater om den nye høstjakka si eller hvilken størrelse de har i fjellskoa sine.

__

En skotsk felespiller dukket en dag opp i Vesleskogen og spilte alt fra tradisjonell skotsk musikk til norske barnesanger. Barna fikk prøve fela og vi dansa sammen rundt i takten. Dette inspirerte barna senere i leken og vi synes det var et kjempe flott initiativ fra familien som hadde felespilleren på besøk, å tilby at hun kunne komme til barnehagen  å spille.

Har dere besøk av noen ressurspersoner som dere tenker har noe å bidra med i barnehagen, blir vi glade for det J  

Vi vil også benytte anledningen til å skryte av dere foreldre. Vi ser at dere har tatt på alvor det vi pratet om på foreldremøtet når det gjelder spennende matpakker og noe mer tøy har også blitt merket med navn. Informasjon om barnas interesser og lek hjemme får vi stadig.  

Dette samarbeidet ønsker vi at skal fortsette.

Del 1: Felles.

Sak 1:    Heidi gikk gjennom brukerundersøkelsen som ble besvart av foreldrene våren 2011. Den omhandlet hvor fornøyde dere som foreldre er med Vesletun barnehage. Vi hadde god svarprosent på 86%, 20% over gjennomsnittet i kommunen. Dere hadde også gitt veldig mange nyttige kommentarer.

Foreldrene fikk deretter anledning til å summe litt sammen for så å komme med tilbakemeldinger til oss om det var noe dere hadde på hjertet.

Sak 2:   Dette året har alle barnehagene i Tinn kommune en storsatsing på lek og voksenrollen i barnehagen. En av oppgavene der var å finne tre satsingsområder vi ønsker å se nærmere på.             Vesletun har utarbeidet følgende satsningsområder:

-          Foreldresamarbeid ``sammen er vi dynamitt``. Det gjensidige samarbeidet mellom de ansatte og foreldrene der leken er i fokus.

-          Lek ``Pippibriller``.

-          Voksnes væremåte ``Leikus Spontanus``.

Avdelingsvis har vi arbeidet med hvor vi er NÅ og HVORDAN VI ØNSKER OG BLI under hver av disse 3 satsningene. Hvordan vi ønsker og bli- perspektivet er med i årsplankalenderen.

Onsdag 5.10.11 i Rjukanhuset: felles foreldremøte med Terje Melaas for alle barnehageforeldre i Tinn kommune. Temaet på dette møtet:

-          Ulike syn på læring.

-          Lek er vanskeligere enn du skulle tro.

-          Barnehagens annerledeshet.

-          Voksnes kompetanse.

Heidi oppfordret alle til å delta.

Sak 3:   Siden nynorsk ble fjernet som hovedmålet i skolen, har Tinn vedtatt at Tinndøldialekta skal satses på i barnehager og skoler. Kari Anne Valsø fra ``Atrå i Morgo`` , representanter fra skoler og barnehager, museet, biblioteket og andre ressurspersoner knyttet til dialektbruk sitter i en arbeidsgruppe som arbeider videre med dette.


Del 2: Avdelingsvis.

Tilbakemeldinger fra foreldre, ønsker for hva vi skal arbeide med på Veslestua:

-          Gi tilbakemelding på hva barna spiser i barnehagen (brød, knekkebrød, pålegg)?

-          Ønsker grovere brød, mer hjemmebakt.

-          Mer varmmat i skogen.

-          Retningslinjer i forhold til hvilken niste barna ``kan`` ha med (sjokoladepålegg, frokostblanding, yoghurt). Det kom et forslag fra en forelder om det var en ide og ha en fast dag i uken med yoghurt.

-          Vi må bare huke tak i hverandre når vi møtes hvis det er noe vi lurer på eller ønsker å prate om, det oppfattes ikke som mas.

Vi ansatte skal etter ønske prate mer om hva barna deres spiser her i barnehagen. 

Vi tenker at dere foreldre kan sende med barna deres det brødet dere ønsker, og at vi av og til kommer til og bake brød eller rundstykker her.

Varmmat vil vi av og til ha i Vesleskogen.

Vi legger ved det som står i virksomhetsplanen på hjemmesiden om retningslinjer for matservering i forhold til smøremåltid. Disse retningslinjene er tidligere utarbeidet av ansatte og foreldre:

Virksomhetsplanen, retningslinjer for matservering:

Smøremåltid:

Av og til koker vi havregrøt eller har havregryn og cornflakes til frokost.

Vi har kneippbrød, baglerbrød og 3 ulike knekkebrødsorter. Dette deles i halvskiver.

Av og til bakes det brød eller rundstykker. Til smøremåltidet får barna ekstralett melk eller vann.                 De yngste får litt Biola til "dessert".

Vi har pratet en del om dette med yoghurt, og kommet frem til at hva barna deres har i matpakkene er opp til dere som foreldre. Vi vil ikke detaljstyre matpakkene ved og blant annet sette opp en fast dag med yoghurt, og at det da de andre dagene er forbudt. Vi tenker også det kan bli konfliktfylt hvis søsken på andre avdelinger kan ha med seg yoghurt hver dag. Og at de foreldrene som velger at barnet deres ikke skal spise yoghurt i barnehagen i det hele tatt, føler på at barnet må ha med yoghurt allikevel denne ``yoghurt- dagen.``  Den enkelte foreldre står fritt til å selv velge at deres barn kun skal ha yoghurt med en dag i uken. Mandag og torsdag er vi i skogen, disse dagene er det fint om barna ikke har med yoghurt eller frokostblanding ettersom det er mer kronglete å spise dette ute.  

Vi legger ved det som står i virksomhetsplanen på hjemmesiden om retningslinjer for matservering i forhold til niste. Disse retningslinjene er tidligere utarbeidet av ansatte og foreldre:

Virksomhetsplanen, retningslinjer for matservering:

Niste m/tilbehør

Barna har med niste til et måltid. Noen spiser også litt av nista si når de kommer om morgenen.

Det er i utgangspunktet ikke retningslinjer for hva barna kan ha i nista si, men det oppfordres til å begrense sjokoladepålegg o.a godteripålegg.

Det samme gjelder ”frokostblandinger” som sjokokuler, kaker og kjeks.

Foreldre synes det kunne være hyggelig å sende med en smakebit fra julebaksten, og at ”Desembernisteboksen” kan bli litt søtere for de familiene som ønsker det. Dersom barna har med f.ex en kake i nisteboksen deles ikke dette med andre barn.

Til nista får barna ekstralett melk eller vann. De yngste får litt Biola til ”dessert”.

Nistemat:  Som vi også pratet litt om så er det veldig stas med barnas nisteboks, og det skal veldig lite til for at den blir litt ekstra spennende for dem. Dere trenger ikke pryde den med all verdens, men litt oppskåret frukt eller grønsaker i en liten pakke eller boks er med på å gjøre den fargerik, og barnet mer forventningsfullt til å åpne nisteboksen.

Nytt barnehageår:   Vi synes barna deres har blitt overraskende fort og godt kjent med rutinene på Veslestua, med hverandre og oss voksne. Det er en ny barnegruppe for både store og små og vi synes barna virker trygge og kommer og spør og sier i fra om det er noe. Vi ser også vennskap på tvers av alder og stor stas i å leke med hverandre.  Det er bare å ta tak i oss om dere ønsker en liten prat eller samtale om hvordan det har gått/hvordan det går spesielt med ditt barn, når dere henter eller bringer J

Atråhallen:   Vi har hallen disponibel hver mandag fra kl. 09.30- 11.30. Den kommer vi til å benytte oss av noen ganger. Siden vår barnegruppe er stor og viser stor iver i å løpe og bruke hele hallen bytter vi og Veslebu/Regnboga på å være der. Barna bør ha noen innesko/tøfler eller sklisokker liggende i hylla ettersom gulvet er kaldt og glatt.

Klubb:   Vi har klubb hver tirsdag fra kl. 10.00- ca kl. 11.00. Vi har egen 5- års klubb og delt resten av barnegruppa på tvers av alder i tre klubber. Hovedfokuset vårt er sosialt samspill og vennskap, og har aktiviteter med bakgrunn i dette. Vi spiller spill, lager spennende hinderløyper, lager bøker, går på tur, for å nevne noe.

Vesleskogen:   Hver mandag og torsdag kl 10.00- 16.45. Vi er i skogen hele dagen, rett bekledning disse dagene er dermed viktig.  Godt fottøy, ull/flecee, vanntette ytterklær, samt flere skift i hylla. Vi oppfordrer også dere foreldre til å komme bort å se hvordan vi har det når dere henter barna deres. Det vil gi en bedre anledning til å se barna i lek og gi en bredere forståelse av hva barna deres opplever.

Bekledning:  Det ble også diskutert dette med å ha nok og riktig klær i barnehagen og merking av disse. Foreldrene ga også tydelig uttrykk for at ansvaret for merking av tøy ligger hos dere. Synes dere dette er problematisk kom Heidi med forslaget om at dere kan merke de klærne dere legger fram dagen før eller på morgenen, gjør dere dette hver dag blir alle klærne etter hvert merket. Klistremerker med navn er anbefalt!  

Skift er viktig ettersom vi ikke har så mye lånetøy. At barna deres ikke har skift i hylla begrenser også barnas lek. (Henviser her til bilde vi viste av noen barn som viste stor iver over å få sykle i noen kjempestore vanndammer ved fotballbanen).

Det er også viktig at dere stadig kikker over strikk på bukser/dresser og glidelåser på jakker/mellomlagsplagg. Strikk til under føttene på ytterbukser kan kjøpes i metervis på Atrå handelslag. 

Vi ønsker arbeidstøy som utkledningstøy ettersom vi har en barnegruppe som hadde syns det hadde vært ekstra stas. Har dere arbeidstøy fra et eller annet firma eller lignende liggende, hadde det vært flott om vi kunne fått noe. Det trenger ikke være nytt eller helt!

Idemyldring:  Høflighet- hva legger dere i dette begrepet, hva ønsker dere at vi skal ta tak i her i barnehagen?

Grunnen til at vi ville ta opp dette har ingen ting med at denne barnegruppen er spesielt uhøflige. Vi har reagert på generelt lite høflighet ute i samfunnet og personlige erfaringer med blant annet skolebarn som ikke lenger sier hei. Barnehagens samfunnsmandat i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, sier noe om at vi skal i forståelse og samarbeid med hjemmet fremme blant annet danning.                                                                                                                                         Vi tenker at høflighet er en viktig og stor del av dannelsesbegrepet og ønsket på bakgrunn av dette å høre hva dere legger i begrepet. Vi pratet sammen rundt dette og kom fram til at dere synes det er viktig at vi arbeider med dette.  

Det dere ønsker vi skal arbeide med er følgende:

-          Ikke akseptere dårlig ordbruk (banning o.l)

-          Arbeide med hvordan det er ønskelig at vi vi skal prate med hverandre.

-          Bruke navn, ha øyekontakt og si hei og hade når vi kommer og går.

-          Prate med barna om hvorfor høflighet er så viktig. Presisere for barna at det også er viktig å mene det, og ikke bare si det fordi vi ``må``.

-          Vi ansatte og foreldre må gå foran som gode eksempler.

Vi vil benytte anledningen til å nevne at det ikke er ønskelig at barna har med seg leker hjemmefra, unntatt fra dette er sykkel, ski, akebrett/kjelke og kosedyr som barna har når de skal sove. Dersom det er anledninger der vi ønsker at barna skal ha med seg noe ber vi spesielt om det, det gjelder også dvd filmer.

På møtet glemte vi helt å si at vi har ansatte på Veslestua som er plaget av allergi og astma.

Sterk parfymelukt er noe som gir reaksjoner. Vi ber derfor om at foreldre tar hensyn til dette og reduserer parfymebruk når dere er i barnehagen.

Tusen takk for bra oppmøte og fine tilbakemeldinger og refleksjoner.

 Vi ønsker et tett og godt samarbeid med dere i tiden fremover.

Barna som kommer tidlig og ikke har spist frokost, spiser litt av nista si, for så å spille spill, lese bøker, leke med biler eller andre rolige aktiviteter for å få en rolig og hyggelig start på dagen.

Samlingsstundene vil ha variert innhold mandag og onsdag, mens de andre dagene har vi Ròris fra Friskis og Svettis sammen med barna. På samme tid er det to av barna som er ordensbarn og hjelper til med å dekke bord og som senere er sammen med en voksen og steller høner og kaniner. Vi har i høst valgt å ha ekstra fokus på hønene og kaninene våre. Dette for å øke barnas kunnskaper om dyra vi har her i barnehagen. Barna viser begeistring for dyra, og kommer entusiastisk løpende til de voksne for å fortelle hvor mange egg de ser i hønsehuset.

Måltidene:

Første måltid har vi smøremåltid, da har vi fokus på at barna smører maten sin selv og sender brød og pålegg til hverandre. Det legges vekt på at barn og voksne holder en høflig tone, og å si værsegod, takk, kan du sende meg o.l skal bli en naturlig del av kommunikasjonen. Å få til gode dialoger mellom barna ønsker vi og å sette fokus på.  I hovedsak spiser vi niste til andre måltid, men lages det annen mat, kan nista heller bli spist til 1. måltid.

Atråhallen:

Vi har tilgang til Atråhallen hver mandag, og kommer til å benytte oss av dette enkelte ganger. Hallen gir barna mulighet til å utfolde seg motorisk hele året og er et fint tilbud for barnegruppa vår. 

Ute/inne:

Vi er ute hver dag. Når vi er inne velger vi å dele barna på de ulike rommene vi har, da velger barna seg hvor de ønsker å være og vi voksne fordeler oss deretter. Dette for at de skal ha en mindre gruppe barn og forholde seg til, noe som vi mener bl a vil stimulere barnas lekekompetanse, sosiale ferdigheter.

Vesleskogen:

Hver mandag og torsdag er vi i Vesleskogen hele dagen, vi drar ut etter                         første måltid. I skogen fyrer vi bål, og av og til kommer vi til å lage ``bålmat`` til andre måltid, vi spikker, går på turer og mye annet spennende. Når snøen kommer er det tradisjon at barna har med seg ski hver dag, og til våren er det fint at de har med seg syklene sine.

Klubb/grupper :

Hovedtemaet for klubb/gruppene i år er sosialt samspill og vennskap. For barna født i 2007 vil klubbinnholdet være lagt opp med tanke på at de har siste år i barnehagen. For barna født i 2008- 2009 vil temaet for gruppene variere ut i fra barnas interesser og ønsker.

5- åringene: