VESLESTUN SIN PLATTFORM FOR VOKSENROLLEN

Voksne som:

1.       Er forskende/undrende på barn (jfr. Malaguzzi)

2.       Dokumenterer (jfr. Røis, Klausen, Taguchi)

3.       Er støttende (jfr. Gunvor Løkken)

4.       Er anerkjennende (jfr. Løvlie Schibbye/Bae)

5.       Benytter leke- og identitetsspråket (jfr. Melaas)

6.       Har improvisasjonsblikk (jfr. Melaas)

7.       Er en ”Leikus Spontanus” med Pippibrillene på (jfr. Vesletun)



Hva innebærer det i praksis ?

1. Forskende/undrende på barn

-   kjenne til barns utvikling

-  kjenne til det enkelte barns behov

- fokusere på barns mestring (være avventende i forhold til mestring,

være litt i bakkant,  eks. ikke gripe inn i konflikter med en gang,

hvordan løser barnet utfordringen – en liten finger kan være nok støtte)

-   tørre å gi barna utfordringer

- ”slippe” kontrollen litt – våge å  vente å se hva som skjer – gi barna tid


2. Dokumenterer

- må ha fokus rettet mot barna

- ikke være en som vandrer rundt under barnas lek

der det er en voksen trengs det ikke flere

sette fokus på her- og nå situasjoner

være trygg på at andre voksne tar seg av de andre barna når en selv

dokumenterer noen barn

beholde det fokuset en er enige om – bruke praksisfortellinger aktivt

3. Støttende

- være sammen med barna

- være en indirekte inspirasjon til leik (eks hagearbeid)

- skape barnas handlingsrom ved hvor en oppholder seg (eks handlingsrommet blir flyttet fra bålplassen til stubben ved at den voksne oppholder seg der)

- oppholde seg på et sted over tid (ikke drive omkring, det kan medføre stress og avbrudd i leiken)

- vurdere om barna skal forske seg fram på egenhånd eller om den voksne skal være direkte støttende og gi tips. (eks. sykle)

- kjenne barnet og avpasse den direkte eller indirekte støtten utfra kunnskapen en har om barnet - sense behovet for støtte

Gli elegant mellom rollen som en som er oppmerksomt til stede som indirekte støttespiller og rollen som direkte støttespiller.

 

4. Anerkjennende

- gi rom og tid nok slik at barna får god mulighet til å være

sammen i positivt samspill

- være tilstede for barna

- ta vare på barnas motivasjon

- lytte aktivt til - og være oppmerksom på det barna formidler

- vise forståelse og toleranse ved å leve seg inn i og

bekrefte barnets følelser/opplevelser/budskap

- gi tilbakemeldinger som styrker barnas selvtillit

- kun avbryte en god leik hvis du har noe som er

viktigere for barnet å gjøre


5. Benytter leke- og identitetsspråket

Benyttes i analyse av praksisfortellinger, i samtaler rundt enkeltbarn/grupper av barn og i fbm med planlegging og evaluering.

Lekerabling: Noe som kan utvikle seg til en lek (eks. Voff-bø). Flørterabling (bø-titt tei) Invitasjonsrabling (skal vi leke sammen) Versågodrabling (gi leke til en annen) Kamprabling (knuffing)

Lekerutiner: Barna tar opp og leker den samme leken de har lekt tidligere. De gjentar og gjenkjenner. (eks.Barna går tilbake til den samme leken de hadde dagen før )

Narrativer: Barna leker noe de har sett og opplevd. (eks. Barna har vært på sirkus og leker deretter dette i barnehagen)

Narrative hjelpemidler: Er «ting» som kan knyttes til en opplevelse og som kan brukes til å leke ut denne opplevelsen. Ting som kan brukes til å få barnet inn i leken og til å videreføre lek som har stoppet opp. (eks. arbeidsbukse)

Følelsetone: Synlige uttrykk barnet viser. (eks. Barnet viser ulike følelser i møte med de andre barna)

Leketema: Hva leken dreier seg om. Altså det overordnede tema. (eks. Sabeltann, jakt, anleggsarbeid..)

Relasjonsformer: Hvilken rolle barnet har i leken. Hvem har regien. Hvordan er hierarkiet i leken.  Omsorg barnet viser andre barn i leken. Hvordan man omgås.

Metakommunikasjon: Er kommunikasjon om lekens kommunikasjon. Barna tar time-out i leken og gjør muntlige avtaler med hverandre om regien i leken.

(eks. «så sa du liksom det...»)

Adgangskategorier: Hva barna gjør for å komme inn i leken.


 

6. Har improvisasjonsblikk

De voksne er på jakt etter det som enda ikke er, og driver leken videre for å oppnå dette. Innebærer en refleksjon over hvilke muligheter barna kan få.                                                                                                                                                                        

 
Improvisasjonsblikk ;   - forutsetter vidsynt praksis – har åpne skapdører til vennskap og fellesskap – er gledelig og lekent – er målrettet selv om det ikke ser sånn ut – krever refleksjon over egen praksis.

 

7. Er en ”Leikus Spontanus” med Pippibrillene på

Leikus Spontanus er;    - leken - kreativ – fleksibel – engasjert - spontan – våken - fantasifull  - deltagende  - humørfylt  - modig - opptatt av å se muligheter, ikke begrensinger


Når vi tar Pippibrillene på ser, verner og videreutvikler vi  LEKEN

tør å være annerledes


fantasi -   snill   -..modig -  humor og glede

litt gal  -  leken