Kvalitetsutviklingsplan barnehagene i Tinn 2014-18

Vedtatt i kommunestyret

1 Felles pedagogisk plattform (visjon)

 

Barnehagene i Tinn kjennetegnes ved en tydelig og felles profil når det gjelder kvalitet.

Kvalitet kan defineres som en kontinuerlig forbedring av alle prosesser i organisasjonen for å tilfredsstille barn og foreldre og for å opprettholde eller forbedre det totale livsmiljø” fra Flaks eller uflaks av Fløgstad/Helle.

 

I Tinn oppnås det gjennom:

- tilstrekkelig personale med relevant kompetanse(følges opp med egen bemanningsplan)

- at de ansatte har hovedfokus på barnas opplevelse og medvirkning

- kontinuerlig evaluering og refleksjon over egen praksis

- et godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og hjem

- fokus på tidlig innsats

- sammenheng mellom barnehage og skole


 

2 Mål for satsingen

I st.meld.nr.24 “Framtidens barnehage” har regjeringen listet opp 41 punkter de vil prioritere for å utvikle barnehagene de nærmeste årene. Disse er samlet i 8 kapitler:

  1. Kunnskap om barnehagen – økt fokus på forskning
  2. Et tilgjengelig tilbud til alle
  3. Styring av barnehagesektoren
  4. Bemanning og barnegruppen
  5. Personalets kompetanse
  6. Barnehagens innhold
  7. Barnehagens samarbeid med foreldre
  8. Enkeltbarnet i fellesskapet og samarbeid til barnets beste

 

Det er naturlig at disse hovedområdene også blir de viktigste for barnehagene i Tinn, og en vil gjennom denne kvalitetsutviklingsplanen konkretisere og gjøre målene lokale.

I kommuneplan for Tinn 2006-2018 står det at kvalitet, fleksibilitet og kompetanse skal stå i sentrum for den kommunale tjenesteytingen som tilbys. Tinn Kommune skal kjennetegnes som en kvalitetskommune.

 

§ 2 Barnehagens innhold;

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller . Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3 Formålsparagrafen

”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

       Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

       Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering”.  § 1 barnehageloven.

 

3.1 Mål

* Hele personalet blir kjent med innholdet i danningsbegrepet og får et aktivt forhold til det.

* Alle barn skal få bli den beste utgaven av seg selv.

 

 

3.2 Vurdering

Danning er et nytt begrep i barnehagesammenheng. Vi må derfor bruke litt tid på å bli kjent med begrepet og hva som ligger i det.

 

3.3 Tiltak

* Felles planleggingsdag for hele personalet mars 2013 om temaet

* Settes opp som tema på et felles møte pr år for pedagogene (Faglig Forum for Pedagoger)

* Jobbes med og defineres i egen barnehage

* Innføre metodikken i LP-modellen for å jobbe systemrettet i løpet av 2014

 

3.4 Grunnlag for vurdering

* Refleksjon over begrepet på kontaktmøter for styrerne

* Refleksjon i personalgruppene på fagmøter ute i barnehagene

* Refleksjon i Faglig forum for pedagoger (FFP)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4 Rammefaktorer

4.1 Mål

* Barnehagene i Tinn har fleksible løsninger når det gjelder åpnings – og oppholdstid

* Barnehagens bygninger og uteområder er godkjente etter miljørettet helsevern og plan- og bygningsloven.

* Barnehagene har tilstrekkelig rom og plass inne og ute, slik at barna får varierte opplevelser, får utfolde seg i tråd med sine utviklingsbehov og opplever mestring.

 

4.2 Vurdering

Barnehagene i Tinn er fra 1973-2000, og det er behov for oppgraderinger både inne og ute.

Eksisterende bygningsmasse bør gjennomgås med tanke på oppgradering og uteområdene skal ha kontinuerlig tilsyn og vedlikehold.

4.3 Tiltak

* Barnehagen driver kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerhet i tråd med forskriften. Alle barnehager re-godkjennes etter denne forskrift hvert fjerde år

* Ved oppstart av nytt barnehageår skal lekeapparater og uteområdet være i tråd med reglene i Norsk standard

* Vedlikeholdsoppgaver utføres fortløpende i dialog med huseier(teknisk for de kommunale) Rutinebeskrivelse utarbeides.

* Avvik som fremkommer under tilsyn(brann, el, lekeplasser, næringsmiddeltilsynet etc) lukkes etter oppsatt plan. Avvik som kan medføre fare for skade på barn og ansatte, skal lukkes umiddelbart.

* Ved innføring av bunden tid for pedagoger, må det finnes løsninger for kontroplasser i barnehagene.

4.4 Grunnlag for vurdering (indikatorer)

* Kontinuerlig IK-arbeid ved den enkelte barnehage og dokumentasjon på utført arbeid

* Årsmelding fra enhetsleder

* Rapporter fra tilsyn

* Status vedlikehold på bygninger(inkl. rapport fra teknisk)

* Miljørettet helsevern(godkjenning)

* Referat fra samarbeidsutvalg hvor slike forhold er drøftet sendes kommunalsjefen.

 

 

 

 

4 Kompetanse

* Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager

Kvaliteten i barnehagen er avhengig av de menneskelige ressursene. Tilstrekkelig personale med relevant kompetanse er barnehagens viktigste innsatsfaktor.

4.1 Mål

* Barn, foreldre og andre som har kontakt med barnehagen, møtes daglig av kompetente og

   engasjerte medarbeidere. Barnehagene fremstår som fleksible og lærende organisasjoner.

* Alle pedagogstillinger i barnehagen er besatt av pedagoger.

* Bemanningen i barnehagen består av 2 pedagoger og en fagarbeider pr avdeling

* Alle som jobber med barn med spesielle behov har videreutdanning i spesialpedagogikk

* Alle nyutdannende pedagoger får veiledning

* Alle nyansatte får tett oppfølging etter eget introduksjonsprogram

* Det utarbeides en felles plan for kompetanseutvikling ut fra nasjonale føringer. 

  Kompetansedeling settes i system.

* Drøfting og refleksjon over barnehagens pedagogiske praksis settes i system

* Det tilbys førsamtale når et barn begynner i barnehage og minst to strukturerte og planlagte 

   foreldresamtaler pr år.

* Kommunen som barnehagemyndighet gjennomfører tilsyn med alle barnehagene over en toårsperiode med hovedvekt på barnehagens innhold og oppgaver.

4.2 Vurdering

Det er i dag stor mangel på førskolelærere nasjonalt. I Tinn begynner situasjonen å se mye lysere ut.. Årsmelding 2012 viser at det er;

108 ansatte fordelt på 92,86 årsverk totalt og av disse er 32 utdannet førskolelærere, dvs 34 %. Det er 4 på dispensasjon fra utdanningskravet. Fortsatt har bare 1 av 4 støttepedagoger utdanning i spesialpedagogikk. Det er 23 fagarbeidere, dvs 24% og 62 assistenter, dvs 66 %. Det er 105 kvinner og 3 menn. Flere blir ferdige med førskolelærerutdanning våren 2013, så fra høsten 2013 vil de fleste stillinger være besatt med førskolelærere. For å nå målet om 2 pedagoger pr avdeling, er det fortsatt behov for å utdanne flere. I tillegg begynner noen å nærme seg pensjonsalder. I tillegg er det behov for at assistentene utdanner seg til fagarbeidere.

4.3 Tiltak

* Plan for å rekruttere og beholde førskolelærere og fagarbeidere

* Målrettet kompetanseutvikling med støtte til alle som velger å ta ønsket utdanning 

* Veiledning av nytilsatte satt i system.

4.4 Grunnlag for vurdering(indikatorer)

* Årsmelding for barnehagene

* Kartlagt utdanningsnivå

* Kartlagt fremtidig behov

* Vurdering av tiltakene

 

 

 

5 Lek og Læringsmiljø

* Styrke barnehagen som leke – og læringsarena

For barn er lek og læring ofte to sider av samme sak. Nyere forskning fra Johansson/Pramling Samuelsen viser at det er mange likhetstrekk. Målet med begge aktiviteter er å skape mening, og begge inneholder elementer av kreativitet, fantasi, kontroll, posisjoner og makt.

5.1 Mål

Fra barnehageloven;

”Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.”

Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.”  §2

Lokalt mål; Skape et miljø hvor barn leker, undersøker, observerer, prøver, oppdager, stiller spørsmål, funderer, lærer og samspiller med andre barn og voksne.

5.2 Vurdering

Med økt fokus på læring i barnehagene også, er det viktig å hegne om barnehagens egenart og styrke personalets kunnskap om sammenhengen mellom lek og læring og at veien til læring ofte går gjennom utviklende lek.

5.3 Tiltak

* Styrke personalets kompetanse på sammenhengen mellom lek og læring

* Styrke personalets kompetanse på sammenhengen mellom språkutvikling og lek

* Styrke personalets kunnskap om konsekvenser for barn som ikke leker

* Styrke personalets kunnskap om hvordan rommene i barnehagen kan virke inn på barnas lek og

   Læring – ”rommet som den tredje pedagog”

* Innrede rom og velge utstyr som fremmer barnas leke- og lærelyst for begge kjønn.

* Personalet må ha et aktivt forhold til barnas aktiviteter og må observere barnas lek - og læringsprosesser, slik at de kan sette inn tiltak når leken stagnerer eller ikke er i god utvikling.

* Personalet må ha et språk for lek, og kunne verne og videreutvikle denne.

5.4 Grunnlag for vurdering(indikatorer)

* Faste observasjonsperioder med etterfølgende refleksjon.

* Bruke praksisfortellinger som grunnlag for refleksjon.

* De voksne søker aktivt barna, og er i med i leken eller i nærheten slik at de kan fange opp hva

   barna er opptatt av.

* Kartleggingsmateriell om barnas sosiale kompetanse som f.eks ”Alle med”

* Samtale med barnas foreldre

* Språkstimulering og lek er hovedtema i 2013/14.

 

 

6 Medvirkning, omsorg og danning

* Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap

All læring bygger på trygghet. Barnehagen skal gi barn troen på seg selv. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre.

 

6.1 Mål

Fra barnehageloven;

“ Barn i barnehagen  har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.” §3

 

Lokale mål;

De voksne skal ha en anerkjennende holdning – det betyr hos oss at;

- barn blir aktivt lyttet til

- barn får støtte i å uttrykke sine standpunkter

- barns perspektiv tas i betraktning

- barn deltar i beslutninger som angår dem

- barn får være deltakende i planlegging og vurdering

 

6.2 Vurdering

Det er den voksne som har ansvar for at samhandlingen blir positiv både mellom barn, og mellom barn og voksne.

6.3 Tiltak

* Styrke personalets kunnskap om hva reell medvirkning fra barna innebærer

* Personalet skal ha barnets behov i fokus for omsorgen

* Personalet skal aktivt jobbe for å fremme barnas selvfølelse

* Personalet bør definere hva innholdet i disse sentrale begrepene betyr på sin arbeidsplass

* Personalet må aktivt medvirke til at arbeidsmiljøet oppleves som godt og trygt.

 

6.4 Grunnlag for vurdering(indikatorer)

* Observasjon av barna

* Barnesamtaler hvert tredje år

* Foreldresamtaler

* Arbeidsmiljøundersøkelse / Ståstedanalysen

* Kari Papes ”fargeskjema” – voksnes holdninger til enkeltbarn

 

 

 

7 Sosial utvikling

Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.

7.1 Mål

Fra barnehageloven;

”Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt fellesskap”. § 2.

 

Lokalt mål;

- barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter.

- Barnehagen skal ha et aktivt forhold til å forebygge utestenging, diskriminering og mobbing

- De ansatte har et etisk og kritisk blikk på sin dokumentasjon av og om barn. (Jmf boka; ”Hva fortelles om meg? Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagers bruk av dokumentasjon.” av Bente Svenning, Cappelen Akademisk forlag.)

7.2 Vurdering

På tross av fokus på mobbing de siste årene, viser undersøkelser at det fortsatt er behov for å jobbe aktivt for å unngå utestengelse og mobbing. Ny NOVA rapport fra 2012 stadfester dette. Der henvises det til rettigheter via FN’s barnekonvensjon, Barnehageloven, Forskrift for miljørettet helsevern, Likestillingslova og diskriminerings og tilgjengelighetsloven

 

7.3 Tiltak

* Sikre at ansatte i barnehage har kunnskap om barns psykiske helse

* Legge vekt på lærings- og omsorgsmiljø ved å følge opp rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

* Sikre at alle ansatte kjenner og jobber etter veilederen “Barns trivsel – voksnes ansvar”

* Legge til rette for kurs/skolering og spre informasjon om arbeidet mot mobbing

*  Bidra til å tydeliggjøre ansvaret knyttet til arbeidet mot mobbing, gjennom diskusjoner om yrkesetiske problemstillinger

* Personalet må aktivt hindre at barn utestenges fra lek og aktiviteter i barnehagen

7.4 grunnlag for vurdering(indikatorer)

* Observasjon og refleksjon

* Ulike kartleggingsverktøy som f. eks ”Alle med”

* Bruk av sosiogram

* Barnesamtaler eller praksisfortellinger som det blir reflektert over.

* Foreldresamtaler

* Barnesamtaler hvert 3 år

 

 

                                               Barn, de skal man snakke til som til andre folk.”

                                                                                              Anne-Cath Vestly

8 Språklig utvikling

”Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmuligheter, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen”, R06 s 29.

Barnehagene i Tinn har hatt fokus på språkstimulering tidligere og i 2013/14 har vi det som hovedfokusområde igjen. Nå i sammengheng med hva språket betyr for lekenog vennskap. Videre er det fokus på at mangfold og flerspråklighet er en ressurs! Språk i bruk er språk i vekst!

Eller som Bakthin sier det; ”Det er i dialog mellom mennesker at mening blir skapt, at kunnskap blir utviklet og at læring skjer”

8.1 Mål

Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen følge målene for dette fagomårdet i rammeplan , veileder fra UDIR og lokal plan.

 

Lokale mål;

* Personalet ser på språkstimulering som et systemarbeid som gjennomsyrer hele dagen.

* De ansatte ser på flerspråklighet som en ressurs og bruker det aktivt for å videreutvikle alle barnas språkmiljø.

* Der det er naturlig, hentes det fram ord på Tinndøl for å berike språket, ta vare på kulturarven og bygge opp under lokal identitet.

* En skal jobbe aktivt for å foreldre til å forstå betydningen av morsmålet for senere norsk språkutvikling – tas opp allerede i førsamtalen.

8.2 Vurdering

Gjennom satsing over flere år har personalet fått god kunnskap om emnet. Nå er det utviklet en felles plan for språkstimulering lokalt og det er utgitt en veileder fra UDIR. Dette bør gi et godt grunnlag og verktøy for å oppdage hvilke barn som trenger en ekstra stimulering, slik at tiltak kan settes inn så raskt som mulig. Tidlig innsats begynner i barnehagen.

8.3 Tiltak

* Vedlikeholde personalets kunnskap om språkutvikling og språkstimulering.

* Vedtatt språkplan tas i bruk og følges i alle barnehager

* Veilederen “Språkstimulering i barnehagen – mye mer enn bare prat” følges opp i barnehagene

* Fornying av samlingsstunden, gjennom fortellerkurs, bruk av konkreter…

* Kunnskap om flerspråklighet og morsmålets betydning for senere norskkunnskaper

 

8.4 Grunnlag for vurdering(indikatorer)

* Observasjon og kartlegging med TRAS fra 2 år.(kritisk alder jmf Bretvedt)

 

 

9 Fagområdene

Barnehagens tradisjon og styrke er at den jobber temabasert. Da blir læringen mer helhetlig og en favner flere fagområder. Utfordringen blir å lage planer som også favner barns innspill og interesser.

Barnehagens fagområder viser hvordan en tenker barnehagene som en første del av utdanningsløpet, og slik at en kan få en sammenhenge mellom barnehage og skole.

Rammeplanen har følgende fagområder;

  1. Kommunikasjon, språk og tekst
  2. Kropp, bevegelse og helse
  3. Kunst, kultur og kreativitet
  4. Natur, miljø og teknikk
  5. Etikk, religion og filosofi
  6. Nærmiljø og samfunn
  7. Antall, rom og form

9.1 Mål

Fra loven;

”Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter”  § 2.

Rammeplanen har fastsatt mål for hvert fagområde, så kan hver barnehage lage sine lokale delmål.

Fagområdene skal tilpasses det enkelte barn, gruppens interesser og det lokale samfunnet.

Dette skal nedfelles i hver barnehage sin årsplan og progresjon skal tydeliggjøres.

9.2 Vurdering

Hver barnehage må finne måter å vurdere sitt arbeid på slik at en sikrer at en er innom alle fagområdene i løpet av barnehageåret, og den tida barnet går i barnehagen.

9.3 Tiltak

Utvikle felles kriterier for vurdering av om en når rammeplanens målsettinger.

9.4 Grunnlag for vurdering(indikatorer)

* Vurdering og refleksjon 2 ganger pr barnehageår ut fra oppsatt mål og kriterier

* Hver barnehage får tilsyn lokalt annet hvert år. Barnehagelovens §2 (barnehagens innhold) vil være en sentral del av tilsynet.

 

 

 

 

10 Barnehagen som kulturarena

10.1 Mål

Fra loven;

”Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.” §2

Rammeplanen har et utvidet kulturbegrep. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier må gjenspeiles og være representert i barnehagens virksomhet.

For Tinn vil det være naturlig at barnehagene tar tak i deler av Verdensarvarbeidet og at en fortsatt jobber med at barna skal bli kjent med og glad i nærområdene sine for å videreføre entreprenørskapsarbeidet.

Sentrale begrep i entreprenørskapsplakaten er:

”Jeg vil-jeg kan” – tiltro til egen handlingsevne

”Hjemme best” – lokal tilhørighet og identitet

”Skap nytt – ikke flytt” - grunderkunnskap

”Aktiv deltagelse i egen læring og utvikling” – medvirker i planlegging og gjennomføring.

”Mangfoldig læringsarena” – tverrfaglig og tverrsektorielt

”Å lære å lære” - endringskompetanse

”Prosess og produkt” – erfaring med å følge prosesser

”Jeg, de, oss” - samhandlingskompetanse

”Prøve og feile” - erfaringskunnskap

”Ja takk, begge deler” – kombinere det tradisjonelle og de nye

”Utvidet rolleregister”- for de voksne.  Se plakaten for nærmere forklaring.

10.2 Vurdering

Kultur i barnehagen skal være kultur av, med og for barn. Barn skaper sin egen kultur, men det må også gis impulser utenfra i form av konserter, teater, besøk av folk som kan formidle kulturarv og gi framtidsvyer.

Barnehagens rom må gjenspeile hva barna er opptatt av og hvilke tema det jobbes med til en hver tid.

10.3 Tiltak

* Jobbe for å få til et opplegg med ”Den kulturelle bæremeisen”. Herunder Birkeland & Eyde-dager.

* 2 kulturelle arrangementer pr år

 

10.4 Grunnlag for vurdering(indikatorer)

* Entreprenørskapsplakaten tas opp til vurdering hver vår – jobber den enkelte barnehage i tråd                  med intensjonen i denne?

* Vurdere kulturarrangementer som har vært i barnehagene.

 

 

11 Vurdering og dokumentasjon

Det har lenge vært etterspurt et verktøy for vurdering. Det bør vi utvikle i løpet av den perioden denne planen gjelder for.

Flere har vært på kurs i pedagogisk dokumentasjon, og vi må jobbe videre med å utvikle dette. Mange er flinke til å dokumentere og stille ut, og så blir utfordringen å ta dette i brukt til pedagogisk refleksjon over praksis og bruke dette videre for å stimulere barnas nærmeste utviklingssone.

11.1 Mål

* Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende

* Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og lokale planer som bl.a. årsplanen.

* Styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte.

* De ansatte vurderer hva og på hvilken måte de fremstiller barn i sin dokumentasjon, jmf rammeplanen og boka; ”Hva fortelles om meg?” av B. Svenning

11.2 Vurdering

* Barns erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget

* Barnehagens personale, foreldreråd og samarbeidsutvalg skal ha reell mulighet til innflytelse på vurderingsprosessen.

11.3 Tiltak

* Utarbeide et ”verktøy” for vurdering hvor en får fram barnas, foreldrenes og de ansattes

   synspunkter.

* Alle pedagogisk ledere og styrere har et arbeidsmøte på etisk refleksjon på dokumentasjon av

   barn og barns arbeider.

* Fagmøte/avdelingsmøte i den enkelte barnehage med samme tema

* Tema på foreldremøte og hvor en også tar opp foreldres bruk av bilder på nettsteder

11.4 Grunnlag for vurdering ( indikatorer)

* Jevnlig vurdering i hver barnehage 

* Tilsynsbesøk annet hvert år i hver barnehage etter barnehageloven

* Være ”kritiske venner” for hverandre

 

 

 

 

 

 

 

 

12 Sammenheng med og overgang til skolen

I stortingsmeldingen om "Kvalitet i skolen" vektlegges betydningen av tidlig innsats før skolealder. Det vises til nasjonal og internasjonal forskning som tilsier at pedagogisk tilbud i førskolealder har positiv effekt på læring og utvikling for alle barn. Det er derfor viktig at læring i skolen bygger på arbeidet som er utført i barnehagen, slik at det blir god progresjon for barna. 

I rammeplan for barnehager står det følgende:

”Barnehager skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Det skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan.”

Videre står det:

”Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Barn vil møte likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene. Barnehage og skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan møte ulikhetene med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger.”

 

Våren 2010 ble det utarbeidet en plan for dette arbeidet i Tinn.

 

12.1 Mål

Hensikten med denne planen og årshjulet er å sikre god overgang mellom barnehage og skole og styrke sammenhengen i opplæringen for barn i Tinn.

Planen er forpliktende for barnehager og skoler i kommunen, og den legges ut på hjemmesiden til Tinn kommune

Lokale mål:

  • Sikre sammenheng og helhet i læringsløpet til barn, både faglig og sosialt.
  • Sikre og forbedre informasjonsflyten mellom barnehage, skole og foreldre.
  • Utvikle praktiske ordninger og rutiner mellom enhetene og slik sikre større kontinuitet og mer kraft i det pedagogiske arbeidet.

 

12.2 Vurdering

* Årshjulet evalueres første gang våren 2011 og så fortløpende før nytt skoleår.

* Overføringsskjema vurderes samtidig.

12.3 Tiltak

* Årshjul for sammenheng mellom barnehage og skole.

* Overføringsskjema

* Pedagoger i barnehage og skoler møtes minst 1 gang pr år for å diskutere felles tema

 

12.4 Grunnlag for vurdering ( indikatorer)

* Foreldre evaluerer overgangen

* Tas opp på kontaktmøte for rektorer og styrere