Kunnskapsdepartementet har for 2012 satt fokus på Vennskap og deltakelsesom kompetansesatsing for barnehageansatte. Det kan knyttes til allerede igangsatte utviklingsarbeid eller prosjekter i barnehagene.

For vårt vedkommende henger dette direkte sammen med vår satsing på Lek, vennskap og voksenrollen siden 2011.

 

Barnehageloven § 1 Formål (utdrag)

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling…….

Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

 

Satsingen skalramme inn lokale kompetansetiltak og utviklingsarbeid innenfor temaer som:

  • Vennskap og tilhørighet – å tilrettelegge for vennskap og fellesskap, å anerkjenne forskjellighet og å tilrettelegge for inkludering.
  • Læring og danning – å tilrettelegge for barns utforsking av verden, opplevelse av mestring og lyst til å lære. Barn som ikke passivt mottar kunnskap, men som aktivt bruker den, deltar, medvirker og påvirker. Gjennom danning er barna med på å omsette holdninger til handlinger. Måten barn lærer å se hverandre på er en forutsetning for danning. Gjennom danning utvikles evnen til etisk refleksjon og tenkning. Når voksne går inn for å utvikle et inkluderende miljø, preges barnas danningsprosess av inkluderende holdninger.
  • Medvirkning og deltakelse – å styrke barns involvering og medvirkning i barnehagen og på den måten å legge grunnlaget for deltakelse og demokrati, både her og nå og i framtiden.

I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning.                         Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter

Barn kan uttrykke seg på mange måter i lek, og leken har en selvskreven og viktig plass i barnehagen. Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi alle barn muligheter for lek. Leken har betydning for barns trivsel og som en grunnleggende livs- og læringsform. Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek må gis særskilt oppfølging.

Læring skal foregå i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og være nært sammenvevd med omsorg, lek og danning. Barnehagen skal være retningsgivende for den brede kompetansen det enkelte barn senere skal videreutvikle i opplæringen.   Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring.

Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De sju fagområdene må knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner.

Utelek og uteaktivitet er en viktig del av barnekulturen som må tas vare på, uavhengig av geografiske og klimatiske forhold. Barna bør få impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet. Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek.

I LEK LÆRER BARNA:

  • Ta og opprettholde kontakt med andre
  • Å ta ulike roller
  • Gå ut og inn av roller
  • Tilrettelegge
  • Kommunisere
  • Metakommunisere
  • Forhandle
  • Inngå kompromisser
  • Utvikle tanker og fantasier
  • Ta andres perspektiv
  • Skaffe seg kunnskap og innsikt på ulike områder
  • Bearbeide inntrykk
  • Konsentrere seg om et tema over tid
  • Bestemme
  • Inkludere andre
  • Sosiale ferdigheter som bygger opp og tar vare på vennskap
  • Være en del av et fellesskap
  • Tilhørighet
  • Bearbeide opplevelser sammen med andre
  • Løse konflikter
  • Utforske
  • Å få og beholde venner
  • Empati
  • Hevde seg i samspill med andre
  • Ta i bruk narrative hjelpemidler
  • Positiv atferd
  • Selvhevdelse
  • Selvkontroll
  • Mestring
  • Gi og motta anerkjennelse
  • Humor og glede

VESLEBU 1-2 ÅR

Vi legger til rette for aktiviteter som å kikke i bøker, tumlelek, borte-titt-tei-lek, rollelek med dukker og koppestell, konstruksjonslek inne eller ute i sandkassa, musikkinstrumenter og massasje. Når vi gjør disse aktivitetene kan barna være sammen og tilegne seg sosial kompetanse noe som er viktig for å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.                                                                                                                                                                                                                                           

Små barn er fullt kompetente individer som er opptatte av de personene de har rundt seg fra de er bitte små. På avdelingen ser vi også det at de er opptatte av hverandre og oss voksne, de tar kontakt på forskjellige måter og vil være i relasjon med andre. De vet godt hvem hverandre er, nevner hverandres navn eller peker på barnet ved at navnet nevnes. De viser gjensynsglede når de møtes i barnehagen med smil, latter, mimikk og ord.                                                                                                                                           På Veslebu vil vi verne om barna og det gryende vennskapet vi ser blant annet ved å gi barna tid og rom til å bli kjent. Da blir barna trygge og de føler tilhørighet i gruppa, avdelingen og med oss voksne.                                                                                                                                                                         

For at hverdagen skal inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse legger vi til rette for frie og styrte aktiviteter både ute og inne.                                                                     Vi samtaler, møter barna i deres undring og gir barna tid og rom til å utforske de små dagligdagse tingene både ute og inne.  

I Vesleskogen og Gråtass-skogen kan vi finne pinner, kongler, blader og andre spennende ting å leke med. Vi kan studere steiner vi finner, undre oss over vinden som blåser og fuglene som kvitrer. Hører vi fuglene eller hønene lager lyd samtaler vi om det og barna peker og er ivrig med. Vi kan kjenne på snøen, smaker den noe? Å dra på oppdagelsesferd er også gøy.                     

Inne kan vi kjenne på det våte vannet i vasken, de klissete fingrene vi får når vi dypper dem i yoghurten og lekene som utfordrer alle sansene. 

Vi legger til rette for gode stunder der vi kan lese i bøker, synge sanger og samtale sammen. Dette er med på å videreutvikle språket. Vi går på turer, bruker Tumle og er ute i barnehagen, noe som er med på å videreutvikle grovmotorikken. Forskjellige formingsaktiviteter og lek med små konkreter er med på å videreutvikle finmotorikken.

Leken bidrar til å utvikle sosialisering, læring, samhandling som igjen har betydning for barnas trivsel. Leken er den grunnleggende livs- og læringsformen barna uttrykker seg gjennom.

Barna observerer de andre barna, spesielt de som er litt eldre, for seinere å prøve ut det de har sett de andre har gjort.  For barna bidrar dette til å utvikle evner til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Vi samtaler om hvordan vi skal være med hverandre. Dersom noen har slått seg, gir vi trøst og hjelp og er forbilder for hvordan barna kan vise omsorg og empati overfor hverandre.

 

        

 

 

REGNBOGA 2-3 ÅR

På Regnboga leker barna i starten såkalt funksjonslek. Barna leker med kroppen sin, beveger armer og bein, dytter til ting, putter dem i munnen, rister på dem og kaster dem. På denne måten lærer de mye om seg selv og om omverdenen, ved siden av selve gleden ved å oppleve bevegelse. Til å begynne med trenger barna en voksen å leke med. Det er i samspillet mellom barn og voksen at leken tar form. Vi voksne må være aktivt tilstede i fysisk og psykisk form, for dette er avgjørende for å skape trygghet og tillit hos barna. Når barna føler trygghet våger de å forsøke nye ting. Og når de har lært hvordan ting egentlig er, og fungerer, kan de også gjøre det på liksom. Ofte pendler barna mellom lek og et voksenfang. Litt påfyll av trygghet er nødvendig for å opprettholde lek i starten.

Rundt toårsalderen kommer symbollek eller late – som – lek. Barna bruker leken til å prøve ut ting som de opplever i hverdagen. Barna foretrekker realistiske leker som telefoner, koppestell, biler og dukker. Med hjelp av slike rekvisitter får de til fantasileker. Det er derfor viktig at vi voksne synliggjør ulike gjenstanders muligheter, og slik videreutvikler barnas fantasievne. Leken begynner også nå å få preg av samlek. Til å begynne med er det bare i korte perioder og på enkle måter barna leker sammen. Ofte ender samspillet i uenighet om gjenstander eller rekvisitter, ettersom eiertrangen også er i sterk utvikling i denne perioden.

Vi finner selvsagt også rollelek. Det er ikke få dukker som puttes ned i senger og vogner, påføres tepper, gis flasker og skiftes bleier på. Barna dekker bord og serverer kaffe, kjører bil og leker ut «Bukkene Bruse». Vi voksne blir ofte integrert i leken, og får tildelt roller som kaffegjest eller bleieskift arbeider.

Vi voksne på Regnboga forsøker å inspirere barna til lek gjennom selv å være aktive og lekne, oppsøke barnas lek og være en part som kan utvikle og bringe leken videre etter behov. Hos barna på Regnboga går språket ofte i forkant av handling. Det er derfor stor stas om en voksen kan være «kommentator» og dermed innta rollen som drivkraft i leken.

Alderstypisk bruker barna på Regnboga ofte blikk, gester, imitasjon og gjentakelser for å oppnå kontakt med hverandre, og for å skape et meningsfylt fellesskap. De viser stor glede ved kroppslig lek, med store bevegelser som å hoppe, løpe, skli og klatre. Ekstra moro blir det når handlingen blir akkompagnert av høy latter og utrop. Et bekreftende blikk fra oss voksne kan være nok for å sikre videre lek og utforsking.

 

Barna har forestillinger om hvordan man skal oppføre seg ovenfor hverandre. I barnehagen blir eiendomsretten virkelig utfordret, fordi barna hele tiden må forhandle om den. Lekene er alles, og ingens. Konfliktene som oppstår er utfordrende og lærerike erfaringer. Støtte og veiledning fra oss voksne er med på å utvikle barnas prososiale adferd.

Barna lærer av egen erfaring, og gjennom direkte kommunikasjon og iakttakelse av andre.    Vi voksne på Regnboga forsøker å dele barnas fokus og følelser, vi forstørrer og forsterker deres opplevelser og er med på å leke og utvide deres muligheter for lek, læring og opplevelse av fellesskap. Gjennom tilrettelagte opplevelser lærer barna om verden; hva ting er, hvordan de fungerer og hvordan de skal reagere på dem. Ved hjelp av oss lærer barna også sosiale ferdigheter bl.a. gjennom å herme våre væremåter og å få respons på egne handlinger.

Vi må derfor være bevisst vår rollemodell funksjon i forhold til holdninger og handlinger. Hva som motiverer for læring, varierer fra individ til individ. Barna finner ofte motivasjon gjennom samspill med andre barn og voksne i lek. Vi forsøker derfor å ha en lekende og undrende tilnærming til hverdagsaktiviteter og utforsking av nye arenaer.

PERLEMOR 2 1/2-4 år

Vi har fokus på lek, vennskap og voksenrollen, som er barnehagens og kommunens satsingsområde i år også. For at barna skal få utvikle den gode leken og bli godt kjent på ny avdeling i høst har vi valgt å ta tak i «her og nå» situasjoner i lek både inne og ute, i stedet for å ha et bestemt tema som vi skal jobbe med. Inne har vi fokus på lekegrupper, dvs at barnegruppa deles i mindre grupper(3-5 barn) på ulike lekerom sammen med en voksen. Barna medvirker i hvilket rom de vil leke på, og lekegruppene kommer til utifra dette. Av og til bestemmer vi voksne hvem som skal leke på hvilke rom, slik at barna får varierte lekeopplevelser og erfaringer, på ulike rom.

Ute i barnehagen og Vesleskogen grupperer barna seg i små grupper på egenhånd ettersom hvor og hva de leker. Vi voksne deltar i leken, og det kreves at vi er gode rollemodeller og støttespillere for barna, som kan gi de veiledning og bringe leken videre når det er behov. Vi er opptatte av å fange opp barnas interesser, og bruke dette i vårt daglige arbeid. Når vi voksne ser at leken trenger tilførsel av inspirasjon, idéer og/eller materiell, ønsker vi å gi barna muligheten til å videreutvikle den, enten i form av at den voksne gir av seg selv på ulike måter eller hjelper barna med å finne materiell som bidrar til dette.

Barna på Perlemor er fra 2 år til nærmere 4 år gamle(høsten 2012), og aldersgruppene har ulike ressurser og behov i lek. Symbollek med å late som om ting er noe annet enn det er(eks: kloss kan være bil), hvor barna ofte er i parallell lek(leker ved siden av hverandre), utvikler seg til (begynnende) rollelek, som er en form for utvidet symbollek. Denne leken er mer systematisk og foregår oftere sammen med andre barn enn symbolleken. Grunnlaget for all rollelek er barns opplevelser og erfaringer fra dagliglivet. Matlaging, elgjakt, familieliv er eksempler på temaer vi ser ofte, og røtter/stubber er biler, traktorer og motorsykler som får seg en kjøretur til butikken eller Rjukanbadet. Vi voksne vil ha et barneperspektiv, være lekende, gi tid og rom for lek, forstå lekens verdi, og som nevnt tidligere – være gode forbilder og inspirere barna til lek. Som voksen er det viktig å være anerkjennende, det handler blant annet om å være forutsigbar, skape trygge rammer, vise hensyn og respekt, god kommunikasjon og være lyttende.

Det knyttes vennskap på tvers av alder og kjønn, samtidig ser vi at de eldste barna viser god omsorg for de yngste barna. Alle er de en del av et fellesskap, og opptatte av at de er «Perlemorbarna» og vi voksne på avdelingen er «Perlemorvoksne». Vi snakker sammen med barna om hvordan det er hyggelig å være mot andre, og hvordan vi ønsker at andre skal være mot oss. Dette kan vi også bruke som tema i dukketeater, rollespill, samling og bøker. Når det oppstår konflikter blant barna, er vi voksne tilstede som veiledere for barna om de trenger oss, på denne måten lærer de å reflektere over egne handlinger og væremåter. Samtidig skal vi bidra til at barna utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrige til omverdenen, og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap.

VESLESTUA 4 1/2 - 6 år

4 åringene mestrer nå rolleleken godt, de kan fordype seg i en lek over lang tid, og de takler å leke litt flere i samme gruppe. De forhandler om roller, og er gode på å ta i bruk narrative hjelpemidler for å drive leken videre. Vi opplever også et stort mangfold i innholdet i leken. Leken representerer alt fra barnedåp og babysvømming til fisketur og dramatiske møter med flaggermus og ulv. Med tanke på alt barna lærer gjennom å være i en dyp lek over tid vil de voksne sørge for at leken får nok rom og tid til å vare og videreutvikles. Det gjør vi gjennom å verne leken fra forstyrrelser. Vi voksne vil være inspiratorer i lek via vår egen deltagelse og utstrakt bruk av improvisasjonsblikk slik at vi kan bidra til å utvikle leken videre.

Når barna gis god tid til lek og samhandling med andre legges et godt grunnlag for å oppleve seg selv som inkludert i fellesskapet, og tilhørighet til en gruppe der gryende vennskap oppstår eller vennskap allerede er godt etablert.

De voksne vil være årvåkne overfor vennskap en ser er i oppstartsfasen. For å verne om dette kan de barna få ekstra god tid til lek med bare hverandre, og vi kan ta dem med på små turer som gir felles opplevelser som kan danne grunnlag for lek i etterkant. Vi kan informere foreldre om vennskap som er under oppseiling, slik at det også på hjemmebane kan legges til rette for samvær mellom barna. Danning og holdning henger sammen. Noe som utvikles over tid, ligger dypt i personligheten og er styrende for våre valg og handlinger.  Med 4 åringene kan vi jobbe med det å vise respekt for seg selv og andre mennesker, for dyr og natur. Sammen kan barn og voksne reflektere over våre væremåter, handlinger i ulike situasjoner og de omgangsformene vi har.

Bildekort med forskjellige situasjoner, dokkespill og rollespill kan være gode utgangspunkt for refleksjoner. Hvordan snakker vi til og oppfører oss mot andre? Hvordan forholder vi oss til å vente på tur, høre etter beskjeder, og være med i et fellesskap der vi ikke kan bestemme alt selv? Lytter vi til andres meninger og tar hensyn til dem i lek og sosialt samspill? Hvordan viser vi respekt for dem som tenker annerledes enn oss?

Hvordan håndterer vi uenighet og konflikter? Hva ville skjedd hvis vi reagerte på en annen måte i en situasjon?

I løpet av barnehagedagen vil de voksne ha mange muligheter til å sette fokus på gode væremåter blant barna,

 og synliggjøre det for de andre. Å anerkjenne og tydeliggjøre gode væremåter mener vi er med på å skape en

god danningsprosess for barna.